HANDEL FRA MAJORSTUEN TIL SLOTTET
/
HANDEL FRA MAJORSTUEN TIL SLOTTET
Bilfri markedsdag siden 1988
Stress, silende svette og knapt nok tid til å få i seg næring, maner frem lykkefølelsen hos de handelsdrivende på det som for mange er å regne som en høytidsdag i handlegaten. Etter to års opphold, er det lørdag 7. mai 2022 endelig duket for bilfri markedsdag igjen for 64. gang.
Tekst Ingri Valen Egeland Foto Ingri Valen Egeland og arkivfoto
«For riktig å slå et slag for strøket vårt skal vi denne gang gå radikalt til verks». Disse ordene innledet informasjonsskrivet som gikk ut til Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening sine medlemmer i forkant av den aller første bilfrie markedsdagen i handlegaten på Majorstuen den 15. oktober i 1988.
Over tretti år senere, med bilfrie markedsdager som et godt innarbeidet og verdsatt konsept, virker nok ordet «radikalt» malplassert i sammenhengen. Skjønt, det var oppsiktsvekkende å skulle stenge for biltrafikk og flytte butikkene ut i gaten den gang.
Skepsis blant flere
– Vi handelsdrivende lever jo av at folk kommer til oss. Å skulle stenge bilene ute, føltes litt naturstridig på mange måter. Min far var ikke særlig for det, husker jeg. Jeg var veldig i tvil selv, erkjenner Pål Reinung.
Sammen med søsteren, Nina Reinung, driver han i dag familiebedriften Hegdehaugens Jernvarehandel som farfaren, Bjarne Olsen, etablerte for over hundre år siden, i 1916. Selv satt Pål som styremedlem i næringsforeningen da ideen om bilfri markedsdag først kom på bordet, etter forslag fra Aksjon Nærmiljø og Trafikk. Tanken var å skape en samlende begivenhet for hele området, fra Hegdehaugsveien og Bogstadveien, helt opp til Kirkeveien.
– Det var mange diskusjoner i styret. Jeg var en av dem som var skeptiske, men ble overtalt til slutt. Spenningen var stor før den første markedsdagen. Vi var usikre på oppslutningen og hvor mye vi skulle satse, minnes Pål.
Pål Reinung i aksjon med panamahatt og forkle under den første markedsdagen i 1988.
Kjenner på spenning
Et polaroidfoto datert 15. oktober 1988, foreviget av faren, viser kundene flokke seg rundt en yngre utgave av Pål. Med panamahatt og forkle viser han frem gryter fra Høyang-Polaris som det ble kjørt kampanjetilbud på denne dagen.
– Det kom folk, og salget gikk strålende, så vi har jo ikke sett oss tilbake siden, smiler Pål. Den samme spenningsfølelsen som han med flere kjente på i forkant av den aller første markedsdagen, melder seg imidlertid i forkant av hver eneste markedsdag.
– Man er spent på om løpet man har lagt opp for dagen kommer til å treffe, om tilbudene kommer til å slå an hos kundene. Hos oss legger vi ned utrolig mye arbeid i dette. Det er masse som må gjøres – alt fra å kontakte leverandører, avgjøre hvilke varer man skal ha tilbud på, sette priser, lage prislister og plakater, klargjøre det praktiske og sørge for at man har nok folk på jobb, forteller Pål.
Det krever planlegging og papirarbeid å arrangere markedsdag. Her Hegdehaugens Jernvarehandels arkivboks fra første femårsperioden.
Planlegging og papirarbeid
Arkivboksen som er hentet frem og plassert på bordet i kontoret i tredje etasje i bygården med faghandelen som rommer det meste i Bogstadveien 17, vitner om all planlegging og alt papirarbeid som ligger bak.
«Markedsdager 10/88–9/93» står det merket på lappen i ryggen på den flere centimeter tykke arkivboksen, fylt av bestillings- og prislister, avisutklipp og gamle bilder fra perioden.
«Kremmer’n i Bogstadveien», som Hegdehaugens Jernvarehandel gjerne blir kalt, er blant bedriftene med desidert lengst fartstid i handlegaten – og mest erfaring med å delta på de etter hvert tradisjonsrike markedsdagene.
De benytter markedsdagene nærmest som en egen salgsarena med eksklusive tilbud fra utvalgte leverandører. Andre igjen ser markedsdagene som en gyllen anledning til å kvitte seg med restene av sesongens varer eller tynne ut litt i varelageret for øvrig – til glede for kundene.
Både Pål Reinung, som driver Hegdehaugens Jernvarehandel, og Jon Annar Berntsen, som er daglig leder i Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening, ser frem til at det endelig blir markedsdag igjen lørdag 7. mai 2022.
Like viktig som julehandelen
Selv etter mange år, er markedsdagskonseptet «seg selv likt», mener Pål.
– Markedsdagen går rett til kjernen på den gode, gamle kremmervirksomheten. Den har vist seg helt sentral også under pandemien, sier daglig leder i Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening, Jon Annar Berntsen.
Han løfter blikket fra albumet med gamle bilder fra tidligere markedsdager og ser bort på Pål på motsatt side av bordet. Da samfunnet stengte ned og flere bedrifter måtte permittere, nådde Hegdehaugens Jernvarehandel nye omsetningsrekorder gjennom smittevernmessig trygg service og kreative leveringsløsninger.
Vanligvis er markedsdagen et viktig omsetningsmessig høydepunkt i løpet av et år.
– En markedsdagslørdag omsetter vi oftest for fire–fem ganger så mye som en vanlig lørdag, og vi merker oftest at trafikken lørdagen etter også er markant bedre enn vanlig. Dette trekker folk til området, inn i butikkene og viser hva vi står for her i handlegaten, så det er et verdifullt utstillingsvindu, sier Pål.
– Enkelte av dem som deltar på markedsdagen forteller at denne dagen i kroner og øre er like betydningsfull som julehandelen. Det sier litt og viser hvor viktig det er at vi endelig får markedsdag av stabelen igjen – både for dem som driver handel her, og for kundene som setter stor pris på arrangementet, konstaterer Jon Annar.
– Bilfri markedsdag i Bogstadveien er ikke bare et fenomen i nabolaget, men i hele Stor-Oslo. Det trekker titusenvis av folk år etter år, som en slags urban ekvivalent til Dyrsku’n, legger næringsforeningslederen til.
Pål Reinung viser Jon Annar Berntsen foto fra arkivet. Markedsdagene har skapt mange minner oppigjennom.
En anledning til å møtes
I løpet av det siste tiåret har handlegaten gjennomgått omfattende utbedringer og oppgraderinger. I perioden har man tålt trange passasjer og utplasserte plattinger publikum kunne bevege seg over – markedsdagene har gått av stabelen uansett. Siden oppstarten i 1988 er det bare et etter hvert velkjent, verdensomspennende virus som har klart å sette en stopper for markedsdagene.
Lørdag den 7. mai gjennomføres den første markedsdagen på drøyt to og et halvt år, og i september står nok en utgave for tur. Bugnende boder skal igjen fylle Bogstadveien og Hegdehaugsveien når butikker fra både hovedgaten og sidegatene trekker ut og tar plass langs den 1,2 kilometer lange strekningen og hovedåren i området.
– Vi skal plukke opp tråden der vi slapp før pandemien. Man endrer ikke en vinneroppskrift, så markedsdagene vil være som før, selv om mye har skjedd i verden siden forrige markedsdag, sier Jon Annar.
– Når det er sagt, er vi selvsagt spente på hvor mange som kommer, om pandemien har endret vanene til folk slik sett. Dette er kjent for å være en folkefest for hele området. Mange bruker markedsdagene som en anledning til å møtes og legger gjerne også turen om et av de mange spisestedene vi har her på Majorstuen, enten tett på hovedgaten eller i sidegatene rundt, fortsetter han.
Bruker bilen som depot
Mens de fleste nyter livet i bedagelig tempo, kan markedsdagene for de aller ivrigste kuppjegerne bli en intensiv affære.
– Om jeg spør om folk skal langt når de har mye å bære på, er ofte svaret at de har bilen parkert i en sidegate ikke så langt unna. Enkelte bruker bilen som depot for fulle handleposer, forteller Pål.
Også for han og andre som befinner seg bak bodene, er det heller sjelden man holder seg på hvilepuls på markedsdager.
– Man tørker svetten og smiler, for det er jo moro dette, men man er ganske sliten når dagen er omme. Vi starter riggingen for å få på plass alt tidlig om morgen når trafikken er stoppet. En gang sto det en liten elbil akkurat der vi skulle sette opp standen vår. Da fant jeg frem jekketrallen for å få fjernet den, så det var litt av en start på markedsdagen, humrer Pål.
Folksomt i krysset mellom Bogstadveien og Industrigata under en markedsdag på tidlig 90-tall.
Trikken gikk
Mens biler til besvær har måttet taues bort, har bilfrie markedsdager på sin side ikke alltid vært trikkefrie slik de er i dag.
– Jeg husker godt da folk i gaten her nærmest måtte hoppe unna hver gang trikken kom plingende for å kjøre forbi.
«Trikken vil gå som vanlig, samt veterantrikk med egen rute fra Stortorvet til Majorstua», sto det å lese i Akersposten den 3. mai 1989, i forkant av det som ble den første vårutgaven av markedsdagen.
Avisomtalen røper at både oppvisning med BMX-sykler og moteshow sto på programmet. En bunke bilder fra 90-tallet viser for øvrig at både konserter og catwalk med modeller i bare undertøyet var en del av markedsdagen den gang.
– Da ble det nok full stopp i handelen mens det pågikk, vil jeg tro, humrer Jon Annar.
Stekepanner har alltid vært en salgsvinner på markedsdag.
100 kokkekniver på 20 minutter
Både næringsforeningslederen og «Kremmer’n i Bogstadveien» er enige om at det er på handelen fokuset hører hjemme på markedsdagene. Det krevet sitt – selv ikke etter endt markedsdag, tar alle seg helt fri og tid til å gi seg selv et klapp på skulderen.
– Etter at arbeidsdagen er over, samles alle de ansatte her på kontoret for å feire innsatsen, men egentlig starter planleggingen for neste markedsdag så smått allerede da, når man ser hva som har solgt best og gjør seg noen tanker om hva det bør bestilles inn mer eller mindre av til neste gang, konstaterer Pål lattermildt.
– Jeg husker en gang jeg solgte 100 kokkekniver på 20 minutter. Det var tider det. Jeg sto med ropert og bjelle. Timesalg var en stor greie før, men man har nok gått litt vekk fra det igjen. Det er vanskelig å si akkurat hva som treffer før man står der, sier han og legger kjapt til at stekepanner på sin side alltid har vært og ser ut til å være en udiskuterbar salgsvinner.
– Der er markedet helt umettelig, ser det ut til. Jeg har ikke tall på hvor mange stekepanner vi har solgt på markedsdag oppigjennom, humrer Pål.
– Noen av de nye butikkene som har kommet til i gaten under koronatiden og ikke har vært med på markedsdag før, har kommet til oss og bedt om råd. Det er liksom et eget «game» dette her, fastslår han.
– Gamle «Nordseth’n» litt lenger opp i gaten pleide å gjøre seg opp en mening om hvorvidt markedsdagen var vellykket eller ei ved å telle antall egne handleposer han så blant folk ute i gaten, avslutter han med et smil.
Astrid Nordseth Gray har flere gode historier å fortelle fra markedsdagene oppigjennom. Her i dameavdelingen hos familiebedriften Nordseth i Bogstadveien.
Vafler med smør og brunost
– Ja, faren min likte nok å ta seg en tur ut og nyte synet av at Nordseth-posene strakk seg langt nedover gaten. Da kunne han puste lettet ut, bekrefter Astrid Nordseth Gray, mimrende tilbake til markedsdagene på 80- og 90-tallet.
I likhet med Pål og søsteren, fører Astrid og broren, Helge Nordseth, familiebedriften videre etter sin far.
I 1974 etablerte Harald Nordseth Bogstadveien-avdelingen av klesforretningen som bærer familiens navn. De to familiene er også de som har aller mest erfaring med å avvikle markedsdager i strøket.
– Man har knapt nok tid til å spise, men faren min sørget alltid for at det var kake nok til alle uansett. Han var fast kunde hos Baker Brun. «Skal du ha det vanlige, Nordseth – vaffel med smør og brunost. Hvor mange?», pleide alltid Ruth på bakeriet med sin gjennomtrengende stemme å spørre ham da han kom innenfor døren. Baker Brun hadde – og har fortsatt, mener jeg – byens beste vafler, sier Astrid.
Å få en god vaffel i klypa, kan gjøre underverker når stresset melder seg og svetten siler.
– På markedsdager trenger man noe som kan gå raskt inn i gapet, få blodsukkeret opp og blodpumpa ned. Det er bra trykk hele tiden, så man må sørge for å få litt påfyll underveis. Vi pleier å dele ut litt Twist i køen til kundene også.
En reporter intervjuer en Nordseth-ansatt om livet i gaten en gang sent på 80-tallet/tidlig på 90-tallet.
En skikkelig festdag
– For kundene våre er markedsdagene en skikkelig festdag – 17. mai, julaften og bursdag på en gang. Et vennepar av et vennepar av meg fra Grimstad pleier alltid å ta seg en Oslo-helg når det er markedsdag, forteller butikkdriveren.
– Når de er her, hender det at disse vennene mine ringer meg under markedsdagen og lurer på om jeg ikke vil komme bortom dem en tur mens de sitter på uteservering et eller annet sted i nærheten, men det har jeg aldri hatt tid til.
Astrid legger likevel ikke skjul på at det hender at hun misunner vennene og andre som kan sitte å nyte livet i fred og ro.
– Jeg drømmer om å ta meg en liten runde selv for å kunne suge til meg stemningen. Samtidig er det slik at selv om det er stressende, er det veldig fint å jobbe på markedsdager også. Det skaper et samhold. I det daglige er det sjelden slik at alle er på jobb til samme tid. Man blir kjent med både hverandre og kundene på en annen måte.
Har kjent på savnet
Etter et par års opphold, kreves imidlertid litt ekstra innsats for å finne frem alt utstyret som trengs til markedsdag igjen.
– Nå når markedsdagen har ligget brakk, må man plutselig huske hvor alt ligger – skjøteledninger, bord og telt. Det skal sies at det var ganske mye verre før. Da var alt langt tyngre å lempe på – stativene var i jern og kurvene var ukringe, i tillegg til at vi hadde mesteparten stående på et fjernlager langt unna butikken. Bare det var en aldri så liten treningsøkt i seg selv, men vi har alltid fått alt på plass til slutt.
I likhet med mange andre, teller Astrid nå ned dagene til vårens markedsdag.
– Jeg har virkelig kjent på savnet og merker at jeg gleder meg utrolig mye. Nå har vi gått glipp av til sammen fire markedsdager. I løpet av den tiden har det rukket å fylle seg opp på varelageret vårt, så det skal bli godt å få tømt det litt. Det gjør også at det blir en del ekstra godbiter både for dame og herre denne gangen. Dameavdelingen vår har vi de siste årene særlig satset stort på, så der har det samlet seg opp en del fine sesongvarer, avslutter hun.
Hegdehaugens Jernvarehandels annonse samt et knippe polaroid-bilder i tilknytning til den aller første markedsdagen for 34 år siden.